Verdien av å signere Mangfoldsplakaten

Da Sanitetskvinnene signerte Mangfoldsplakaten i februar tidligere i år var tanken bak signeringen å løfte mangfoldsarbeidet til et høyere nivå og utvide mangfoldsbegrepet. Foto: Per-Åge Eriksen.

I 2020 vedtok Frivillighet Norge Mangfoldsplakaten som et verktøy for å øke det etniske og kulturelle mangfoldet i frivillige organisasjoner. Vi har tatt en prat med Framfylkingen og Norske Kvinners Sanitetsforening som har signert plakaten for å høre hvordan arbeidet går. For dem har det vært viktig å forankre plakaten i styrende dokumenter og å bevisstgjøre hele organisasjonen om at mangfoldsarbeidet skal prioriteres.

Signering og forankring av plakaten

Generalsekretær i Framfylkingen Tonje Tovik ble først introdusert for Mangfoldsplakaten da hun deltok på samlinger om Inkluderingskoden og ALLEMED for noen år siden. For Framfylkingen var det en selvfølge å signere plakaten, men for å få en felles forståelse av hva de skulle bruke den til var det nødvendig å ta det opp i sentralstyret.

– For oss handler Mangfoldsplakaten om å øke bevisstheten i vår organisasjon, og å stadig stille spørsmål om vi faktisk inkluderer alle. Det handler om at vi skal se at vi er mangfoldige på alle punkter, sier Tonje Tovik.

Samtidig som Framfylkingen ble introdusert for Mangfoldsplakaten utviklet de en organisatorisk og etisk handlingsplan med navn «Trygg, åpen og inkluderende». Signeringen av Mangfoldsplakaten passet godt sammen med fokuset om å være en åpen, inkluderende og trygg organisasjon. I den oppdaterte versjonen av handlingsplanen er Mangfoldsplakaten nedfelt.

– Mangfoldsplakaten er en del av rammene for vårt arbeid, det gjør mangfoldsarbeidet til en naturlig del av det vi gjør, sier generalsekretæren i Framfylkingen. Foto: Tonje Tovik.

– At Mangfoldsplakten er forankret i vår handlingsplan bidrar til økt synliggjøring og bevissthet. Det sender ut noen signaler om hvordan vi bør tenke når vi for eksempel rekrutterer nye medlemmer eller hvordan vi driver framlag. Når det står i handlingsplanen at vi skal «inkludere alle», så betyr det faktisk det. At plakaten er i rammene av vårt arbeid, gjør at det blir en naturlig del av det vi gjør, sier generalsekretæren i Framfylkingen.

Norske Kvinners Sanitetsforening har i flere år jobbet med konkrete inkluderingsprosjekter rettet mot minoritetskvinner slik som «Språkvenn» og «Motherhood». Da Sanitetskvinnene signerte Mangfoldsplakaten i februar tidligere i år var tanken bak signeringen å løfte mangfoldsarbeidet til et høyere nivå og utvide mangfoldsbegrepet. Rådgiver i HR og administrasjon Afshan Rehman forteller at

– Å signere Mangfoldsplakaten hjelper oss med å jobbe mer systematisk med mangfold i organisasjonen. I tillegg forplikter det oss å ha det som satsning, samtidig som det sender ut signaler til organisasjonen om at mangfold er noe vi bevisst skal satse på.

Selv om Norske Kvinners Sanitetsforening er i implementeringsfasen av Mangfoldsplakaten har de vært opptatt av å få det inn i styrende dokumenter, og at alle i organisasjonen skal få ta eierskap til mangfoldssatsningen. I tillegg til å sette i gang diskusjon i lokallagene, har de valgt å fokusere på å øke mangfoldskompetansen blant lederne. I november skal Sanitetskvinnene arrangere et kompetansehevingsseminar for ledergruppen som er støttet med midler fra IMDi.

– Vi har invitert noen som er gode på mangfold til å komme å snakke for oss. Dette vil forhåpentligvis sette i gang diskusjonen og gi oss noen føringer for hvordan vi kan jobbe med mangfold som frivillig organisasjon fremover. Tanken er at hver avdeling setter seg konkrete mål for å øke mangfoldet, forteller Afshan Rehman.

Mangfold som en prioritet og betydningen av symboler

For Sanitetskvinnene er det viktig at mangfoldssatsningen ikke blir et sideprosjekt, men at alle får en bevissthet slik at det blir en naturlig del av organisasjonen. Den siste tiden har de jobbet med å øke mangfoldet i sekretariatet ved å rekruttere personer med forskjellig bakgrunn og kompetanse. I tillegg er de i en prosess for å gjøre kommunikasjonen utad mer attraktiv for flere, for eksempel ved mangfoldig bildebruk.

Framfylkingen har blant annet arrangert inkluderingsdugnader for sine lokallagsledere og nylig hadde de en lagleder-og styresamling hvor temaet var inkludering og deltakelse. Tonje Tovik har stor tro på at bevisstgjøring gjennom symboler og signaler fører til endringer over tid.

– Å jobbe bevisst med holdninger gjennom slagord eller logoer mener jeg har en verdi. For eksempel bruker vi slagord som «Alle har lik verdi» for å skape en felles identitet, og når jeg sender ut informasjon til styrene legger jeg alltid ved Mangfoldsplakat-logoen ved siden av signaturen min. Jeg har stor tro på at hvis man repeterer noe mange nok ganger, så tror vi hvertfall på det vi driver med, og da er det lettere å diskutere det.

Utfordringer

Så langt har Framfylkingen og Norske Kvinners Sanitetsforening positive erfaringer med Mangfoldsplakaten, men begge har blitt oppmerksomme på utfordringer. For eksempel peker generalsekretær i Framfylkingen Tonje Tovik på at det er utfordrende å evaluere om man har lykkes med mangfoldsarbeidet eller ikke, men at

– Det viktigste må jo være at de som vil være med får mulighet til å delta. At vi som organisasjon er flinke til å spørre hva den enkelte kan bidra med, og gi plass til de som ønsker å være med.

For Norske Kvinners Sanitetsforening understreker Afshan Rehman at det er oppmerksomme på at de er en stor og gammel organisasjon, med et tradisjonelt navn.

– Vi får jo spørsmål fra menn om de får lov til å være medlemmer hos oss, så det er viktig for oss å være tydelige i kommunikasjonen at vi ønsker absolutt alle velkommen, ikke bare norske kvinner.

Både Framfylkingen og Sanitetskvinnene ser frem til det videre arbeidet med Mangfoldsplakaten, og synes det er viktig at frivillige organisasjoner deler sine erfaringer med hverandre slik at frivillig sektor i større grad gjenspeiler dagens befolkningssammensetning.

Tekst: Nora Aspheim (september 2022)
Foto: Framfylkingen og Norske Kvinners Sanitetsforening.