Sigurd (21) kjente hatprat på kroppen

Nå vil han hindre at andre opplever det samme gjennom kampanjen Stopp hatprat. – Det er ikke så vanskelig som du tror å stoppe hatprat, hverken på nett eller i skolegården, mener Sigurd Gjerde Jakola (21).

Hei, Sigurd! Du er ambassadør for kampanjen Stopp Hatprat, hva driver dere med? Det er veldig forskjellig fra ambassadør til ambassadør. Noen fokuserer på å nå ut til skoler. De lager workshops som tar for seg hva hatprat er, og hvordan man kan håndtere og forebygge det. Andre ambassadører jobber mer på nett - de svarer på hat-prat og er aktiv i debattforumer hvor de møter hatpraten. Og så har vi meg, som er ”all arounder”, som gjør det jeg trives best med i øyeblikket. Jeg har vært på noen skoler og jobbet litt på nett. Jeg opplever at det viktigste er å bruke tid på å svare på hatpraten. Gå inn i diskusjonen og konfronterer de som ytrer hat på nett.

Hva er egentlig hatprat? Min tilknytning til hatprat har bakgrunn i min historie som mobbeoffer, så når jeg tenker på hatprat tenker jeg på mobbing i skolen. Vi har to ambassadører som er muslimer som også har møtt mye hatprat på facebook sosiale medier og debattforumer. Deres bilde av hatprat er sterkere tilknyttet religion. Men, helt generelt er hat-prat hatefulle ytringer mot en gruppe eller mot et menneske. Med våre ulike bakgrunner og historier har vi umiddelbart litt ulike tanker om hva hatprat innebærer.

Hva er målet med å svare på hatprat? Målet er å bli kvitt hat-praten. Ved å gjøre folk bevisst på hvordan de kan respondere på det. Hatprat finnes overalt fra skolegården til diskusjonsforum på facebook. Når man ser og hører det, og tenker man skal respondere kicker alltid tanken inn: "Tørr jeg gjøre det her?" og "Hva skal jeg svare." Målet med ambassadørprogrammet er å hjelpe folk ved å gi dem svar på de spørsmålene.

Hva synes du folk skal gjøre når de ser hatprat på nett eller overhører noen si noe stygt på trikken? Jeg vil gjerne at det gjør litt det samme som det jeg gjør. Jeg kjenner selv at jeg blir veldig provosert når jeg kommer over hatprat. Da sier jeg til meg selv "Nå må du være rolig. Nå må du kunne snakke og skrive uten at raseriet styrer deg." Svar saklig og rolig at "det her syns jeg ikke er greit, har du noen kilder på det du sier nå?" Når jeg skriver det skjønner ofte andre at hatpraten var ubegrunnet og de sier seg enig med meg.

Hvordan tror du deres støtte påvirker de som blir utsatt for hatprat?Jeg tror det gir dem en veldig god følelse når de ser at andre faktisk tørr å si i mot hatpratet. Jeg har opplevd hatprat på nettet selv, uten at jeg eller andre turte å svare. Følelsen av å bli forsvart og se personen som ytret hatet blir konfrontert, det er en følelse som er vanskelig å beskrive. Du opplever en varm kjærlighetsfølelse, når du ser at du får støtte til å være deg selv. Jeg tror man blir sterkt påvirket når man får den følelsen.

Hvordan reagerer personen som har ytret hatprat på din tilbakemelding?Som regel kommer det ikke noe særlig respons, de blir så useriøse at både jeg og andre skjønner at det ikke er noe å bruke tiden sin på. Jeg har vist at det ikke er akseptabelt og at flere er enige med meg.  Jeg tror ikke de har tenkt gjennom hele scenarioet og forventer nok ikke å få en kommentar tilbake. Så jeg innbiller meg at de blir litt sjokkert.

Hvorfor hadde du lyst til å bli ambassadør? En av grunnene til at jeg vil være ambassadør er at jeg selv ikke aksepterer at det er så mye hat som det det er på nett. Da jeg så annonsen om ambassadørprogrammet ble jeg veldig nysgjerrig. Jeg begynte å legge merke til hatprat og ble på nytt overrasket over hvor mye hat det faktisk er der ute. Ofte scroller vi forbi det uten å se hvor mye det faktisk er. Hvis du bevisst går inn og ser etter det kan jeg love deg at du bli ganske sjokkert. Jeg gjør fortsatt det innimellom for å bevisstgjøre meg selv. Gjennom ambassadørprogrammet har jeg fått veldig mange nye erfaringer. Jeg har vært organisert i organisasjoner tidligere, men det her er første gang jeg har vært ambassadør. Jeg har lært om meg selv som person og blitt bevisst på hvordan jeg ytrer meg ovenfor andre og hvordan jeg kan bruke det til noe positivt.

Hvordan kan jeg bidra? Det enkleste er å være med i ungdomsnettverkene til kampanjen. Du kan gå inn på Stopp hatprat og melde deg eller organisasjonene din på. Da får du informasjon om kampanjen, workshops og debatter. Vi hadde nylig kurs og seminar i Stavanger i samarbeid med Europarådet. Den type opplegg kan du delta på om du er med i ungdomsnettverket. På nettsiden er det også oversikt over kurs og arrangementer som vi skal ha fremover. Vi har 12 organisasjoner som er med oss nå både partipolitiske-organisasjoner, men også for eksempel Norsk folkehjelp og Antirasistisk senter.

Tekst: Karoline Nordanger. Foto: Stopp hatprat. 2017.