Huset for alt annet enn integrering

– Vi driver ikke med integrering, sier John Tore Martinsen leder og initiativtaker bak Kulturhuset Sisa i Alta.

Likevel får John Tore og Sisa mye skryt, både fra statsministre og lokalbefolkning, for arbeidet med å knytte flyktninger, asylsøkere, pensjonister, barn og psykisk syke til Alta og hverandre.

– Det vi driver med på Sisa er gjensidig respekt og forståelse. Integrering opplever jeg som noe ensidig, hvor noen prøver å lære opp andre til å passe inn et sted.

Som  sosialantropolog har John Tore tatt med seg et litt annerledes tankesett til kulturhuset. De bruker bytte for å bygge relasjoner mellom menneskene i lokalsamfunnet, og tilhørighet til Alta og Sisa.

– Her på huset gir vi mye, men gir du ikke tilbake får du høre det. Her er man ikke bare en mottaker, men også en bidragsyter. Dette ligger i ryggmargen hos oss på Sisa.

"Inn" på samisk

Sisa som betyr inn på samisk, skal være et sted hvor alle føler seg velkomne. Et sted hvor de kan komme innom å knytte til seg nye bekjentskaper i lokalsamfunnet og føle at de er en del av noe større.

– Frivilligheten oppstår ofte spontant, blant de som henger på huset. Dersom du kommer og sier at du vil være frivillig hos oss kan det bli litt vanskelig. Vi jakter på folks talenter, skaper rom for ideer og hjelper folk å realisere dem. Vi vil at folk bruker kunnskapen og talentet sitt på egne prosjekter i stedet for å hoppe på et vi har laget.

I dag hører mange ulike organisasjoner til på huset, blant dem er Røde kors og Blindeforbundet, men også ni ulike minoritetsorgansasjoner. Du trenger ikke være med i en orgnisasjon for å bruke Sisa, du kan også komme innom på en kaffe, få klippet håret eller reparert klærne dine. Aktivitetene på huset er i stor grad drevet frem av brukerne selv, så huset kan kanskje virke litt kaotisk for utenforstående.

Så et behov og startet opp

John Tore tok initiativ til Sisa så et behov som det offentlige ikke klarte å dekke.

– Flyktningkvinner trengte en møteplass, det samme gjorde nordmenn som slet med psykisk sykdom og ikke fant det de lette etter i institusjonene.

Helt fra begynnelsen av har tanken vært at både folk og organisasjoner skal finne frem til Sisa på egen hånd. Selv om de ulike organisasjonene levde egne liv, så de verdien av å jobbe sammen, og dra nytte av hverandres kunnskap og ressurser. Dette ble spesielt viktig i oppstarten.

Spill på lag med lokalavisa

Mediedekningen var også en viktig grunn til at oppstarten var så vellykket i følge John Tore. Og han har et godt råd til alle andre som vil starte noe lignende.

– Gå å hils på redaktøren i lokalavisa. Ta han i hånda og la han forstå at han har en like viktig rolle som deg i å sørge for tilknytningen til lokalsamfunnet. Gun på - få med andre lokale på laget, skaff frivillige. Arranger mange og morsomme aktiviteter, som gagner både prosjektet og de frivillige, og sørg for at media er med på dem.

Seriøse ideer bak "lek og moro"

En ting John Tore skulle ønske at flere så, er kunnskapen og de seriøse tankene som ligger bak det som på utsiden kan se ut som kun lek og moro.

– Jeg er stolt av Alta og kommunen, men jeg syns det er kjempetrist at man ikke klarer å se hele potensialet i Sisa. Vi har akutt botilbud, vi hjelper folk som sliter med mental helse, vi har arbeidstrening. Jeg skulle ønske de kunne ta innover seg at det arbeidet vi gjør har en dypere mening enn dansen og matlagingen som de ser.

Han har en oppfordring til kommunen og politikerne som klapper seg selv på skulderen for at de har noe så gøyalt som Sisa i Alta, men ikke klarer å se så mye mer der.

– Se på oss en gang til! La oss være en faglig bidragsyter og bruk kunnskapen vår.

Fra frivillighet til profitt

De siste to årene har Sisa hatt fokus på at folk kan starte sin egen virksomhet på huset og tjene penger med deres hjelp. Dette er John Tore fortsatt usikker på om er en god ide.

– Sisa gikk over fra å være et hyggelig sted forbeholdt frivilligarbeid til å være et sted hvor folk kunne tjene penger. Dette kan ha forandret synet på Sisa og et spørsmål som dukker opp er - hvorfor skal jeg være frivillig på Sisa, når han jobber og tjener penger her? Jeg tror kanskje det kan være en av grunnene til at vi har tapt litt terreng i det siste.

Likevel har Sisa beholdt sin helt spesielle status i Alta og selv har John Tore aldri hørt om noen som er helt som dem.

– Jeg har sett vår påvirkning på lokalsamfunnet i stoltheten folk viser når de bidrar hos oss, i gleden til folk som deltar på arrangementer hos oss,  hos politikere som besøker oss og sier vi er en ressurs de skal bevare. Vi frisker opp grå og kjedelig liv, og setter farger på lokalsamfunnet. Noe av det vi gjør må være riktig.

Tekst: Martin Gustavsen og Karoline Nordanger. Foto: Kulturhuset Sisa. 2017.