Turbandagen

 Foto: Turbandagen

Foto: Turbandagen

Unge sikher vil gjøre Norge til verdens beste land å være annerledes i. Det å være annerledes skal være noe positiv. Det å ha på turban kan gjøre at en kjenner på det å være annerledes. 

Turbanen har ulike tradisjoner og representerer ulike verdisyn. Et av disse verdisynene er Sikhismen. Å bære turban er en religiøs plikt i sikhismen. Turban har gjennom historien blitt selve symbolet på sikhenes kamp for likestilling, minoriteters- og kvinners rettigheter, og religionsfrihet. Sikhene tok turban aktivt i bruk for å bekjempe et kastesystem der det å bære turban kun var forbeholdt de høyeste kastene og kongene. I dag er den en påminnelse om disse verdiene, og at de fortsatt skal følges. Derfor har sikhene et religiøst og hellig forhold til turbanen. I 2016 ble Turbandagen nominert til Frivillighetsprisen. Se nominasjonsvideoen her.

Turbanfest som brobygger

Unge sikher i Norge følte at samfunnsdebatten ble mer polarisert og basert på mye fordommer, spesielt etter 11.september 2001. Turban, skjegg og det å være annerledes ble skremmende sier Sumeet Singh Patpatia, leder av Turbandagen. Det hele startet for 5 år siden da jeg besøkte en kompis i Berlin. Jeg ville gjøre noe spesielt og ha dialog med det norske samfunnet. Han hadde studert i Berkeley og der hadde de hatt Burka day og sånn ble turbandagen til, sier Sumeet. Hensikten med turbandagen er å ta tilbake definisjonsmakten og relansere turban som et symbol for solidaritet, likestilling og religionsfrihet. Unge sikher ville bygge bro mellom majoriteten og sikhene i Norge, og bidra til å minke folks fordommer.

Dugnadsånd

Første året var det 300 turbaner som ble delt ut. 11.april 2015 ble denne dagen feiret for 5. gang. De siste tre årene har Unge sikher delt ut 2000 turbaner og denne festdagen har hatt mer enn 10 000 besøkende i løpet av dagen selv i dårlig vær. 2000 turbaner samles opp gjennom bidrag fra hver enkelte som tar med noen ekstra turbaner hver gang de er i India. Unge sikher får ikke offentlig støtte til turbandagen. Det er heller ikke ønske om det. Dette er sikhenes dugnad til samfunnet. Frivillighet er veldig sentralt del av verdisynet til sikher. Hele arrangementet er gratis og avhengig av frivillige. På turbandagen har vi hatt mer enn 160 frivillige som knyter turbaner, serverer indisk mat og mer. Det er enormt engasjement blant de frivillige sier Sumeet.

Flykningsengasjement

Vi har vært veldig aktive med å hjelpe til med flyktningstrømmen. Vi var tidlig ute med å servere mat på Tøyen og hjelpe til der. Videre har vi hatt aktiviteter på asylmottak. Det er naturlig å bidra frivillig sier Sumeet.

Lavterskeltilbud

Noe som gjør turbandagen så vellykket er at vi har vært proaktive og møtt storsamfunnet på deres premisser. Vi har forstått samfunnet og venter ikke på at nordmenn skal komme til oss, men vi som oppsøker majoriteten på deres arena. Det er en festdag uten å gå for langt. Det finnes mange konferanser og seminarer om dialog, mangfold og inkludering. Turbandagen er disse tingene i praksis fordi terskelen for deltagelse er lav. Denne dagen er for alle sier Sumeet.

Likhet mellom mennesker

Det brukes heller ikke kjente mennesker som trekkplaster for turbandagen. Det skal være folkelig dag hvor alle skal være like. Det blir ikke gjort spesial behandling fordi noen er kjente. Hvis for eksempel statsministeren ikke kommer så er det hun som går glipp av noe og ikke omvendt. Turbandagen i Oslo har vært så populær at det er forsøk på turbandag i Sverige, Danmark og USA. Unge sikher har også fått forespørsel fra London og Canada.