Lokallag som apper

Alexander Golding i Caritas tenker på organisasjoner som smarttelefoner og mener frivilligheten må tørre å forandre seg i møte med nye mennesker og nye ideer. Caritas Norge het tidligere «Norsk katolsk flyktninghjelp» og er hjelpeorganisasjonen til den katolske kirken i Norge. Caritas jobber også innenlands med lokallag rundt om i landet, i tillegg driver organisasjonen et informasjons- og veiledningssenter for arbeidsinnvandrere i Oslo.

- Vi må tørre å dele oss, mener Alexander Golding i Caritas

Hvordan ta imot nyankomne

Caritas er i seg selv en mangfoldig organisasjon. 90% av de aktive i organisasjonen har minoritetsbakgrunn. - Men man må skille mellom gruppene som har vært her lenge, og de som har vært her kortere. De som har vært her lenge kan lett ta del i de vanlige aktivitetene i organisasjonen, poengterer Alexander, som er er innenlandskoordinator i Caritas. - Det handler ikke om å ikke presse på en integrering, men om å tillate aktiviteter basert på menneskers muligheter og premisser akkurat nå. De som har vært kort tid i Norge integreres inn i organisasjonen gruppevis, rett og slett på grunn av språkbarrierer.

Smartphone-grupper

Alexander tenker på organisasjoner som telefoner. Rett og slett en «smartphone-måte å forholde seg til virkeligheten». -Du har en plattform og flere app-er. App-ene trenger ikke alltid å ha noe direkte med hverandre å gjøre, men de må ha en følelse og identitet av at de tilhører den samme plattformen. Hvis de ikke er kompatible med den åpne plattformen, mister man fullstendig oversikt over hva som skjer.

- Utfordringen for norsk frivillighet er å tillate seg, eller å være såpass «open-minded», at man lar innvandrergrupper omdefinere en selv og hvordan man jobber.

Tenk nytt

Alexander mener faktisk at organisasjonen ikke nødvendigvis kan være akkurat sånn de som sitter sentralt vil at den skal være.

- Vi har for eksempel en vanlig gruppe på Lillestrøm som gjør de vanlige aktivitetene. Det jeg vil er å bygge opp denne gruppen så den er sterk og kan drive seg selv. Da hadde det vært veldig fint å rekruttere inn ti polakker som kan være med og sjaue når gruppa skal ha basar. Det er en veldig norsk måte å tenke på, som ikke alltid virker så godt. Det som istedet kan skje er at det plutselig kommer en polakk som har vært i Norge i 30 år og sier «vi vil gjerne starte en polsk gruppe i Lillestrøm».

Struktur utfordrer

- Vi må tørre å dele oss opp og si «vi kan faktisk ha flere grupper på en plass». Selv om det går mot den tradisjonelle strukturen og måten å tenke organisasjon i Norge, sier Alexander. Og de nye gruppene trenger ikke å gå inn i samme struktur og et hierarki. Den polske gruppen trenger ikke å rapportere til lokallagslederen, men kan rapportere til regionalt eller nasjonalt nivå. Uten at den gamle lokallagslederen trenger å føle seg forbigått av den grunn.

- Struktur er ofte det som utfordres når man får med ulike kulturer.

Å holde en tett kontakt med og å la disse gruppene være en del av en større helhet, tror Alexander er nøkkelen.

- Slik kan man på sikt ha et større fellesskap.

Tekst: Julie Kalveland. Foto: Julie Kalveland 2014.