Snakker med, ikke til
I Namsos drar både barn og foreldre på sommerleir for å få nye venner. Siden 2009 har Namsos Frivillighetssentral drevet et prosjekt hvor nyankomne flyktninger og norske familier drar på sommerferie sammen.
– Det starta med at mange utenlandske oppsøkte Frivilligsentralen. De bodde på asylmottaket og hadde verken skole eller tilbud om aktiviteter. Vi ville lage et opplegg for dem, forteller en engasjert leder Borghild Lande ved Namsos Frivilligsentral.
Problemet var bare at deltagerne på den første sommerleiren ikke ble værende i byen. Etter hvert ble det færre og færre igjen til å delta på aktivitetene sammen med de norske familiene. Derfor starta frivilligsentralen et samarbeid med Flyktningtjenesten i kommunen.
Flyktningene blir fulgt opp av Flyktningtjenesten i to år. De som jobber i Flyktningtjenesten velger hvert år ut fire familier som får tilbud om å være med på leiren. Flyktningfamiliene betaler ikke for å delta. Nå er også Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet med på å støtte prosjektet.
Tar initiativ
På den årlige leiren deltar til sammen åtte familier. Fire av disse har nylig kommet til landet og deltar i kommunens flyktningprogram, mens fire av dem er familier fra Namsos.
Namsos Frivilligsentral eies av organisasjonen IOGT og ferieuka tilbringes på IOGTs leirsted Solhaug i Levanger. Familiene holder seg i aktivitet ved blant annet å fiske, padle i kano og spille paintball. I etterkant av feriene møtes familiene annenhver helg, til sammen 20 ganger, til felles aktiviteter i Namsos.
Varme mennesker
Khayry El Laham er glad for at han og familien dro på leir sammen med frivilligsentralen i 2011.
– Vi fikk være med på mange spennende aktiviteter, det var godt organisert og jeg møtte varme mennesker. Du lærer mer om andre folk og om steder. Det er godt for oss, sier han oppglødd.
Ferial Alkhatib, også hun fra Palestina, er enig.
– Det er fint å møte mennesker og det er viktig at vi snakker sammen og snakker norsk. Ellers kan man bare bli sittende inne. Det er fint å møte norske familier og få et nettverk, poengterer hun.
Viser respekt
En del av opplegget under og etter leiren er å ta opp ulike tema, ofte ved å hente inn noen med spesiell kunnskap. I fjor deltok familier fra Etiopia, Somalia og Eritrea på leiren. Da inviterte Borghild en som tidligere hadde jobbet som misjonær i Etiopia, med erfaring fra alle disse landene, til å være sammen med gruppa en kveld. Men misjonæren skulle ikke holde et vanlig foredrag; han skulle snakke med, ikke til. Temakveldene handler om å møtes og å tilbringe tid sammen.
Borghild Lande og Namsos Frivilligsentral lager fellesferier for flyktningfamilier og etnisk norske familier. – Det var bedre at han kom og spurte deltagerne hva de ville snakke om. Han hilste på deltagerne på deres språk, brukte det riktige kroppsspråket, og viste respekt som han skulle, sier Borghild.
Hun forteller at dette betød mye for familiene.
– Dette er ting jeg selv ikke kan gjøre, fordi jeg ikke har den kunnskapen. Men disse familiene ble veldig glade. Det at jeg hadde invitert en med kunnskap om deres kultur, viste for dem at jeg bryr meg om dem.
Les videre for å få vite mer om:
- Hvordan gjøre en aktivitet lystbetont og lett å bli med på
- Videreføring av prosjektet
Innkalling
Å delta på en sommerleir er én ting, men det kan oppleves som en stor forpliktelse å delta på aktiviteter sammen med andre familier annenhver helg. Dette synes Johannes Aarmo har gått helt fint.
– Det hadde vært vanskeligere om man hadde overlatt til familiene selv å organisere det. Når det er 20 minusgrader og man sier "vi møtes midt nede i byen", da kan det bli vanskelig. Det er bedre at noen gjør en avtale om å komme og hente de som skal være med, sier Johannes.
– Man må gjøre det til en aktivitet som er lystbetont og som det er lett å slenge seg med på, legger Borghild til.
Alle kjenner alle
Deltakerne har blant annet grillet og gått på tur, de har pyntet pepperkaker og dratt på kino sammen. Borghild legger vekt på at vennskapet mellom familiene gjør det enklere å spørre når man lurer på noe. Flyktningtjenesten har også merket at familiene som har vært med på tur, trenger mindre hjelp fra dem. De har venner de kan få hjelp av om de skulle trenge det.
Ferial forteller om hvor fint det er å ha noen å hilse på når hun er på butikken.
– Namsos er en liten by hvor alle kjenner hverandre. Når jeg går ut og møter ei norsk dame jeg kjenner på butikken blir jeg glad, sier hun.
Nasjonal modell
– Vi er veldig fornøyde med prosjektet vårt. Det er mange ting å ta tak i underveis som vi kunne utviklet bedre med litt mer midler til prosjektet, men vi er stolte av det vi klarer i Namsos med det vi har, sier Borghild.
Sentralt i IOGT er de imponerte over arbeidet som gjøres i Namsos. IOGT har nå planer om å bruke modellen fra Namsos som mal for å starte leir og oppfølgingsaktiviteter også andre steder i landet.
Tekst: Julie Kalveland. Foto Namsos Frivilligsentral 2012.