Sakte, men ikke forsiktig

I Norges Blindeforbunds innvandrergruppe er terskelen lav for å spørre "kan du si det igjen?". Blindeforbundet starta med et eget tilbud for innvandrere for ti år siden og har gjort seg mange viktige erfaringer på veien mot å utvikle tilbudet de har i dag.

En stokk slår lett mot underlaget. En stol skraper langs gulvet i det eieren setter seg. Noen venninner har funnet hverandre, men ellers råder nordisk beskjedenhet i det store rommet. To-tre personer sitter ved hvert langbord med minst en meters avstand. Men det varer ikke lenge.

Rommet fylles. – Hva er id? innleder Kiruba, ordstyreren for kveldens medlemsmøte i Norges Blindeforbund sin innvandrergruppe. Mikrofonen går til to damer som får oppdraget med å svare på hvorfor det i kveld blir god mat å få. Dermed suser sjenansen ut av rommet. Damene får lite tid til å svare før halve publikum fyrer løs med spørsmål om den muslimske høytida og om fastemåneden ramadan. En stor del av publikum er allerede i gang med å hjelpe til med å svare. De som verken spør eller svarer, oversetter for sidemannen. Lydnivå og engasjement går hånd i hånd.

God tid

Da innvandrergruppa i Blindeforbundet starta opp, besto den av ti-tolv personer. I dag har gruppa til sammen nesten hundre medlemmer som snakker rundt 35 forskjellige språk.

På det månedlige medlemsmøtet har gruppa vanligvis med seg en foredragsholder som gir nyttig informasjon. Ofte handler det om å bli bedre kjent med lover, regler og rettigheter. Det er viktig at alle får med seg hva som blir sagt, og derfor gis det beskjed til foredragsholder på forhånd om at gruppa pleier å ta seg god tid til spørsmål og svar.

– Om en person har forstått noe som andre lurer på, er det bare å ta mikrofonen og forklare på eget språk, forklarer fylkessekretær Aina Kaupang i Oslo.

Integreringsutvalg

Blindeforbundets tilbud til innvandrere har endra og utvikla seg siden oppstarten. Innvandrergruppa var tidligere organisert som et eget lokallag, men nå er gruppa blitt en del av Blindeforbundets fylkeslag i Oslo. Et integreringsutvalg har ansvar for aktivitetene for innvandrere. Fylkessekretær Aina Kaupang er fornøyd med dagens struktur.

– Da innvandrergruppa var et eget lokallag, var det litt lukket. Det ble "de" og "vi". Integreringen i stororganisasjonen falt bort. Nå jobber vi med å være ett "vi". Vi er veldig fornøyde med denne modellen, sier Aina.

Men Aina peker også på at det er viktig å kunne ha et eget tilbud til innvandrerne.

– Min erfaring er at for å få til integrering, må man ha en segregering som gir trygghet, sier Aina.

I dag samler møtene i innvandrergruppa medlemmer med innvandrerbakgrunn fra hele Østlandet. Aina viser til at integrering blant annet skjer gjennom at medlemmer som har starta i innvandrergruppa har gått videre til å bli aktive styremedlemmer i sine egne fylkeslag.

Tapte midler

De fleste av Blindeforbundets fylkeslag i østlandsregionen bidrar for å dekke reiseutgiftene til medlemmene som vil delta på møtene i Oslo. Ved siden av dette er integreringsutvalget opptatt av å holde utgifter for aktiviteter for dem med innvandrerbakgrunn lave. Møtene i innvandrergruppa har servering og koster 30 kroner per person.

En utfordring med den nye inndelinga som gjør innvandrergruppa til en del av Oslo fylkeslag er imidlertid at organiseringa ikke gir like store pengetildelinger som den tidligere strukturen da innvandrergruppa var et eget lag.

– Sammenslåingen har kostet oss flere hundre tusen kroner, sier Aina oppgitt.

Med mindre penger blir det vanskeligere å skaffe felles møteplasser mellom medlemmene.

Demokrati for alle

Til tross for mindre støtte er Blindeforbundet opptatt av å gjøre sammenkomster så billige som mulig for innvandrermedlemmene.

– Årsmøte-avgiften i Oslo fylkeslag er regulert etter hvor mye man tjener, forteller Aina.

En inntekstgrense er utgangspunktet for prisen den enkelte må betale. I år betalte de som tjente under 200 000 kroner bare 350 kroner for et enkeltrom for ei helg på hotell, inkludert kost og transport. På dette årsmøtet deltok 55 stemmeberettigede og av disse hadde 15 annen bakgrunn enn norsk.

– Ingen skal være hindret i å delta i demokratiet på grunn av økonomi, poengterer Aina.

Aina har ikke opplevd at noen i organisasjonen har reagert på inntektsgrensa og det ser heller ikke ut til at noen synes det er et problem å be om redusert pris. Aina tror at dette kan skyldes måten fylkeslaget velger å invitere inn sine medlemmer.

– Vi sier bare: "meld dere på!". Så har vi jo en liten peiling på hvem som tjener under grensa. Flere av de det gjelder sier ifra selv. Det handler ikke om å skrive en søknad, du bruker bare rettigheten din. Ikke krever det mer jobb av oss i administrasjonen heller.

Tekst: Julie Kalveland. Foto: Norges Blindeforbund 2012.