Tamilsk migrasjon og norsk lokalhistorie
Den tamilske diasporaen i Norge feirer 70 år med tamilsk migrasjonshistorie.
– Det er en gylden mulighet til å styrke samhold og relasjoner blant tamiler. Vi vil vise hvordan den tamilske diasporaen inngår i storsamfunnet, sier Baheerathy Kumarendiran grunderav organisasjonen DiasporA Tamil Archives.
Illustrasjon for 70-årsjubileet. Laget av Eswaran Arulkumar
Komiteen for markeringen vil nå bredt. De kontakter alle i det tamilske samfunnet og samarbeider med kommuner, fylker, organisasjoner, kulturhus, bibliotek, arkiv, museum og frivilligsentraler. Mange steder i landet kan vi oppleve arrangement og utstillinger om tamilsk kultur og historie.
For 70 år siden, i 1956, kom Antony Rajendram som den første tamilen til Norge. Deretter kom tamilske arbeidsinnvandrere og utdanningssøkende. Undertrykkelse av tamiler, og etter hvert krigen i Sri Lanka i 1983-2009 har ført til migrasjon og tamilske diasporasamfunn rundt om i verden og i Norge.
Samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Memoar
DiasporA Tamil Archives er en frivillig organisasjon som jobber med å skape bevissthet rundt bevaring, overføring og formidling av tamilsk migrasjonshistorie og kulturarv.
–Det startet med at jeg i 2017 ville vite mer om mine røtter og det tamilske samfunnets røtter. Jeg ble svært overrasket da jeg ikke fant informasjon. Det var kun første generasjon blant tamilske migranter som satt med informasjonen, forteller Baheerathy.
I 2018 kontaktet hun Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonabiblioteket for råd og veiledning om å skrive lokalhistorie. Slik ble hun kjent med historiker og forsker Ola Alsvik. I 2020 startet de et prosjekt for å skrive artikler om tamilsk migrasjonshistorie i Lokalhistoriewiki, og det ble et satsningsområde ved Nasjonalbiblioteket. Det har blitt over 600 artikler!
Hun kom også i kontakt med Bjørn Enes, styreleder for organisasjonen Memoar som arbeider med å innhente, bevare og dele muntlige fortellinger om levd liv.
Vi inviterte dem til en samtale om hvordan samarbeid mellom institusjoner og frivillige organisasjoner kan fungere og hva man kan oppnå sammen.
Nyskapende samarbeid
Samarbeidet har hatt stor betydning for Lokalhistorieseksjonen ved Nasjonalbiblioteket og Memoar og hvordan de jobber med lokalhistorie.
–Nyere innvandring er det som aller mest interesserer meg. All ære til bygdebokforfattere, men de skrev mer om de fastboendes perspektiv og blikk.
Vi ville snu perspektivet og si «hvordan er det å komme inn i dette samfunnet». Dette ville jeg bringe ut til lokalhistorikere og bygdebokforfattere. Og bevisstgjøre dem om hvordan de faktisk har skrevet om migranter og vandrere, i bred forstand.
I muntlig kulturarv ligger mye som ikke blir skriftliggjort. Memoar er opptatt av å ta vare på et mangfold av stemmer fra det som er Norge i dag. De har lært mye av samarbeidet og har tatt det med til samarbeid med pakistanske, polske og somaliske miljø.
–Skal vi gjøre jobben vår med å dokumentere den norske historien så er dokumentasjon av diasporahistorie kjempeviktig. Der har DiasporA Tamil Archives vært en foregangsorganisasjon, sier Bjørn.
Olav og Bjørn understreker at ildsjeler er viktige i wikiprosjekter, der enhver kan bidra med innhold, både fageksperter og frivillige. Ildsjelene er viktige for å få med flere.
–Det at du har gått i spissen og fått flere til å se verdien av å bevare historien til tamilene i Norge har vært helt avgjørende. Samspillet mellom ildsjeler, frivillige og institusjoner er veldig viktig for dette arbeidet.
Ola Alsvik, Eswaran Arulkumar, Baheerathy Kumarendiran og Bjørn Enes på skjerm. Foto Ida Marie Holmin
Røtter i begge land
70-årsjubileet har en egen illustrasjon, laget av Eswaran Arulkumar som har engasjert seg i arbeidet til DiasporA Tamil Archives.
–Jeg ville lage en illustrasjon som viser røttene våre til både Norge og Sri Lanka. På plakaten står et stort tre i midten med røtter til begge landene. Treet er våre foreldre, som holder i båndene til begge landene. Hva skjer når de er borte? Blir båndene også borte?
Balansegang mellom kulturer og integrering
Baheerathy og Eswaran forteller at de selv og mange unge opplever et dilemma - er jeg norsk eller tamilsk? Den runden vil alle generasjoner gå gjennom. Da vil plattformer som Lokalhistoriewiki og muntlige historier fra førstegenerasjonen hjelpe dem i å lære om sine røtter og samtidig finne sin vei i det norske samfunn.
–Når de kjenner røttene sine kan de bruke dem for å forstå seg selv. Kulturforståelsen er veldig viktig for selvtillit og for å ta sitt rom i samfunnet, sier Baheerathy.
Samarbeidet har vist at det er viktig å være bevisst hvordan man skriver lokalhistorie.
–Noe av det interessante med å skrive lokalhistorie slik vi gjør er at den blir bifokal, at den har blikket på to samfunn. For å forstå tamiler i det norske samfunn må man ha ganske mye kunnskap om Tamil Eelam, hjemlandet dere kommer fra, sier Olav.
Dette er en ny type lokalhistorie, en transnasjonal og global lokalhistorie, som kan romme diasporaers kultur, historie og røtter, men også innsikt i konsekvenser og traumer fra undertrykkelse.
Frivillighet Norge har hatt gleden av å følge arbeidet i DiasporA Tamil Archives fra starten. Vi intervjuet dem første gang i 2022 da de laget sin første utstilling. Les intervjuet her.
De benytter seg også av Frivillig.no, og rekrutterer frivillige til gjennomføringen av 70-årsjubileumet gjennom Frivillig.no.
Vi gratulerer med jubileet og ønsker lykke til!
Laminering av plakater til utstilling på Linderudstua som står hele mai 2026. Nevøen til Antony Rajendram kom på hyggelig overraskelsesbesøk. Foto: DiasporA Tamil Archives.
Tekst: Ida Marie Holmin (mai-2026)