Har funnet vinneroppskriften for inkludering: – Det er i maten vi møtes 

GODE SMAKER: Norsk sopp og nyttevekster med verdenskrydder på er vinneroppskriften til inkludering, mener daglig leder Pål Karlsen i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Foto: Marie Øvrum

Tekst: Marie Øvrum/ Frivillighet Norge

For å få med deltakere, medlemmer og frivillige med et mangfold av kulturelle bakgrunner, har Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) satt i gang flere spennende samarbeid. De mener å ha knekt inkluderingskoden med å legge vekt på gleden av å sanke mat ute i naturen. 

Man får ikke den flerkulturelle befolkningen med ut på tur ved å idyllisere norsk natur og friluftslivskultur mener Pål Karlsen, daglig leder i NSNF. Løsningen mener han er å sette søkelys på noe annet – nemlig maten!  

– Den norske greia «det finnes ikke dårlige klær, bare dårlig vær», den funker ikke! Hvem vil gå ut i regn og kulde, fryse og ha det elendig? Men å si at det finnes deilig mat i naturen funker, mener Karlsen.   

  • NSNF er en paraplyorganisasjon for 42 lokale medlemsorganisasjoner i alle fylker fra nord til sør i Norge, med tradisjoner tilbake til 1902. I 2024 har foreningen rett under 8000 medlemmer, og en administrasjon på seks ansatte.

    Forbundets formål er å øke interessen for og kunnskapen om sopp og ville nyttevekster. NSNF er friluftsorganisasjon som ønsker å få folk ut i naturen for å oppleve gleden ved sanking. Det er også en biologisk forening som arbeider for å bevare artsmangfold i naturen.  

    Les mer her: https://soppognyttevekster.no/

Den daglige lederen kaller det for «norsk selvplageri» å prøve å rekruttere flerkulturelle som ikke har et forhold til friluftsliv fra før av med historier om turer i all slags vær, høye fjell som må bestiges og tunge sekker. Han vil heller snakke om deilig sopp og smakfulle planter. 

For Karlsen opplever at mange med innvandrerbakgrunn er mer vant til å plukke planter og bruke det i maten enn den gjennomsnittlige nordmannen.  

– Sanking er en mye mer integrert del av matkulturen i andre land. Folk flest i Norge er vant til å kjøpe det de vil når de vil på butikken. Men på 60-70-tallet var det mye vanligere å plukke bær og annet også her, påpeker Karlsen.  

De siste årene har han riktignok merket en voksende interesse for matauk. Norges sopp- og nyttevekstforbund får flere nye medlemmer hvert år. Stadig flere vil lære seg å plukke sopp og andre nyttevekster – også fra den flerkulturelle befolkningen.  

– De hvite, rike og norske velstående plukkerne, gjør det gjerne fordi det er trening i det, eller fordi det er «trendy». Men vi ser at flere flerkulturelle har en annen motivasjon. Når de oppdager at de kan ta bussen et par stopp, og gå å hente bøtter og spann med mat i naturen – hah – den gleden der er autentisk! Det er en storslått opplevelse for mange, sier Karlsen.  

Livsviktig inkludering 

Det er ikke bare for å være hyggelige at inkludering er på agendaen i akkurat sopp- og nyttevekstforbundet. Det kan også være livsviktig.  

– Innvandrerbefolkningen står for rundt halvparten av alvorlige sykehusinnleggelser på grunn av soppforgiftning. Det er en stor overrepresentasjon, sier Karlsen.   

Dette handler om at giftig sopp i Norge kan ligne på trygg matsopp i innvandrernes hjemland.  

– I hjemlandet deres var det kanskje helt trygt å spise en sopp som så slik ut, men ikke her. Den koblingen er ikke lett å forstå hvis man ikke har nok kunnskap om norsk natur.  

Foreningen jobber derfor målrettet med folkeopplysning mot spesielt noen minoritetsmiljøer for å lære dem hva som er trygg og giftig sopp i Norge. For å nå ut til flerkulturelle miljøer, har foreningen over flere år samarbeidet med voksenopplæringen flere steder i landet. Blant annet har de et samarbeid med voksenopplæringens kokkeutdanning i Oslo.   

– De voksne studentene der er med oss på tur for å plukke sopp og nyttevekster de kan lage mat av, og så leier vi de inn til å hjelpe ved eventer. Det er gøy å følge dem, de blir flinkere for hvert år, sier Karlsen.  

EVENT-SAMARBEID: Norges sopp- og nyttevekstforbund og deres hjelpekokker fra voksenopplæringen var representert på Friluftlivets dag 1.september på Sognsvann i Oslo. Foto: Charlotte Sverdrup

Han nevner også Stavanger, Steinkjer og Molde som byer hvor voksenopplæringen og forbundet har fått til gode samarbeid hvor de drar på turer sammen og lager mat av det de finner ute i naturen.  

Inkludering er et kontinuerlig arbeid 

Selv om NSNF stadig får flere flerkulturelle deltakere og medlemmer, er det ikke slik at det har kommet av seg selv. Forbundet har lenge jobbet aktivt for å få de med. De har tatt med ulike organisasjoner på tur, og prøvet og feilet på veien. Spesielt vanskelig er det å få folk med som frivillige. 

– Folk flest har mye å holde på med. Derfor fokuserer vi på nytten av å bruke tiden på dette. Det at man får med seg mat hjem er det viktigste, og så er det sosiale en bonus, sier Karlsen.  

Med arrangementer som «Matsopp innenfor ring 3» prøver de å gjøre terskelen for å bli med mindre. I tillegg har de egne barnesatsinger som «småsankerne» rettet mot barnefamilier, barnehager og skoler for å så frø som kan føre til rekruttering på sikt.  

Fremover skal foreningen også jobbe for å lage et eget forum som skal jobbe målrettet for økt mangfold i lokallagene.   

– Det å få med flere, og særlig flere flerkulturelle i felleskapet vårt, er noe vi må jobbe med hele tiden, sier Karlsen.   

Somalisk pizza med norsk vri 

NSNF samarbeider også med de somaliske damene bak «Mamas mat».  

– Samarbeidet startet med et skoleprosjekt som het «vegatarekspressen». Siden det har vi jobbet sammen på Vippa i Oslo, og ved en rekke arrangementer.  

Det fører til nye spennende smakskombinasjoner. Damene fra Mamas mat har blant annet funnet ut at den norske Skvallerkålen passer veldig godt som topping på Injera, som er en slags somalisk variant av pizza. Det har ført til tett samarbeid og felles sanketurer.  

– Maten er verktøyet for å skape en mangfoldsorganisasjon tror vi, sier Karlsen. 

Han fremsnakker spesielt konseptet turmat.no fra Norsk Friluftsliv, som er en ressursside med oppskrifter og andre tips for de som vil bruke turmat som et inkluderingsvektøy.  

– Turmat.no er et genialt verktøy for oss!   Det skaper dialog, matglede og turglede. Norsk sopp og nyttevekster med verdenskrydder på er vinneroppskriften. Det er i maten vi møtes, sier Karlsen. 

  • Turmat fra hele verden er et initiativ fra Norsk Friluftsliv med hensikt å bygge bro mellom norsk turkultur og internasjonal matkultur. Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjon for de 18 største friluftslivsorganisasjonene i Norge. 

    Turmat.no er en ressursside for aktivitetsledere og ansatte i organisasjoner tilknyttet Norsk 
    Friluftsliv, ansatte i skolen og andre som ønsker å ta i bruk turmat fra hele verden som et inkluderingsverktøy 
    i friluftslivet. Vi håper nettsiden vil være til inspirasjon og kunne bidra med nye tips for flere av oss til hvordan vi kan utforske ulike matkulturer. 

    På turmat.no finner du: 

    • Oppskrifter til turmat fra store deler av verden. 

    • Tips og triks relatert til å lage mat ute. 

    • Eksempler til bruk av Turmat fra hele verden. 

    • Veileder, oppskriftshefte og andre digitale ressurser. 

    (Info hentet fra nettsiden turmat.no) 

– Kvinner er generelt mer driftige enn menn 

Det er lettere å rekruttere flerkulturelle damer enn flerkulturelle menn til NSNF, forteller Karlsen.  

– Kanskje handler det om kjønnsroller. Jeg tror det er lettere å få med menn på jakt eller fiske. Og kanskje er det ok. Alle trenger ikke gjøre alt.  

Men, når menn først blir med på sanketur, blir de hekta de også, forteller han videre.  

– Terskelen for å bli med på første tur virker bare å være litt høyere for guttene. Men det er jo ikke så rart. Kvinner er generelt mer driftige enn menn, sier han med et lurt smil. 

Uutnyttet matressurs 

Når Karlsen avslutningsvis får spørsmål om ikke han er redd for at alle de «gode sopp- og bær-stedene» blir oppdaget når forbundet deres stadig rekrutterer flere plukkere, må han bare le.  

NOK TIL ALLE: – Bli med på sopptur, oppfordrer Pål Karlsen, daglig leder i NSNF. Foto: Marie Øvrum

– Det finnes tusenvis av slike plasser. Vi bruker sikkert bare to prosent av alt man kan sanke. Sankingen må være bærekraftig, så man ikke rensker et sted for planter. Men vi har en overflod! Det er en skam hvor lite flinke vi er til å bruke den maten som finnes i naturen, sier han.  

– Hva bør leserne av dette gjøre hvis de får lyst til å sanke sopp- og nyttevekster? 

– Da har jeg tips om flere gode arrangementer, nettsider og apper, sier Karlsen.

Sjekk listen her hvis du ble inspirert:

  • – Det er nettsiden vår, gå til kalenderen der! Der kan du søke på region, og finne ut hvilke turer og arrangementer som du kan bli med på der du bor, sier Karlsen.

  • – Det er en nettside som gir deg enkel oversikt over alle fysiske soppkontroller og hvordan man laster ned appen “digital soppkontroll”, sier Karlsen.

  • – Jeg anbefaler denne appen. Der kan du enkelt ta et bilde av en sopp, så svarer vi fortløpende i åpningstiden på hvilken type sopp det er, og om du kan spise den, sier Karslen.

  • – Dette er en app for de som bor i Oslo- området. Dere bør sjekke den ut! Den viser frukttrær, bærbusker og ugress man kan høste fra rundt i byen, sier Karlsen.