Voksenopplæringen: - Samarbeid med frivilligheten er helt avgjørende

Viktige samtaler: Ida Holmin fra Frivillighet Norge (t.v) med frivillighetskoordinator Siri Høie fra Oslo VO Rosenhof og rådgiver Morten Tandberg fra Oslo VO Skullerud. Foto: Frivillighet Norge

Gode grensemøter mellom voksenopplæringen og frivillige organisasjoner kan bidra til viktig læring, språktrening og inkludering også utenfor klasserommets fire vegger. Det kan også bidra til nye frivillige i organisasjonene.

- Samarbeid med frivilligheten er helt avgjørende for å få nå voksenopplæringens formål om at deltakerne skal få en varig tilknytning til arbeidslivet.  

Det sa rektor Lene Almqvist på et seminar om voksenopplæringens samarbeid med frivillige organisasjoner den 16.oktober hos Oslo VO Rosenhof. Seminaret var en del av Oslo Voksenopplæring sitt større arbeid med å utarbeide en frivilligpolicy, hvor Frivillighet Norge er med som rådgivende part.  

I løpet av dagen ble det delt innlegg fra Røde Kors, MiR, Stovner frivillighetssentral (Kirkens Bymisjon), Skeiv Verden, Frivillighet Norge og voksenopplæringen selv. Innleggene bidro til gode samtaler rundt hvordan voksenopplæringen og frivilligheten kan og bør samarbeide.   

Under kan du lese noen av tankene Frivillighet Norge sitter igjen med etter dagen: 

1. Sammen kan vi skape gode «grensemøter» 

Frivillighet Norges undersøkelser viser at 64% av den voksne befolkningen deltar i frivilligheten i dag. Den viktigste grunnen til at folk melder seg som frivillig er at de blir spurt av en bekjent.  

- Det er et stort felleskap å stå utenfor! Når du er helt ny i landet er det færre som kan spørre deg. Derfor trenger vi at andre tar rollens om «bekjent», for eksempel en lærer i voksenopplæringen, understrekte Ida Holmin fra Frivillighet Norge på seminaret.  

De frivillige organisasjonene delte mange erfaringer om hvordan deltakelse i frivilligheten kan bidra positivt for voksne innvandrere. Det kan blant annet gi muligheter for språktrening, nettverksbygging, vennskap, mestringsopplevelser, fysisk aktivitet, positive lysglimt i krevende hverdager, verdifull kunnskap om lokalmiljø og Norge, tillit til folk og systemer, muligheten til å bety noe for noen - og mye til.  

Det er bred enighet om at frivilligheten verken skal ta over offentlige oppgaver, eller ta plassen til en lærer i et klasserom. Men det er et stort potensial for at voksne innvandrere kan bli bedre kjent med frivilligheten gjennom voksenopplæringen.  

- Grenser kan vi se på som noe som skiller oss, eller som punktet der vi møtes. Visjonen må være gode «grensemøter», sa Ida Holmin fra Frivillighet Norge. 

Grensemøter: Ida Holmin fra Frivillighet Norge deler sine perspektiver fra talerstolen. Foto: Frivillighet Norge

2. Mange muligheter - men undervisningen trenger system

Mange lærere i voksenopplæringen bidrar allerede til gode grensemøter. Lin Apenes fra Oslo VO Helsfyr fortalte at hun eksempelvis har invitert Diabetesforbundet i forbindelse med undervisning om helse, og at hun har tatt med elevene på utflukter til både frivilligsentraler og frivillige organisasjoner.  

Voksenopplæringen i Oslo arrangerer også årlig åpne dager hvor frivillige organisasjoner kommer til skolen så elevene kan møte dem. Solveig Sætre fra Stovner Frivilligsentral fortalte at hun har gode erfaringer fra å delta på slike dager:

- Når man får et ansikt på noen i en frivillig organisasjon, blir terskelen lavere for å møte opp hos dem senere, poengterte hun.

Men det må ikke bli opp til den enkelte lærer om frivillighet får plass i undervisningen, understreket flere av de frammøtte.  

- Det må settes i system! Når vi skal i gang med et nytt tema, må vi ha tid til å diskutere «hvordan kan vi trekke inn frivilligheten her?», sa Anette Seglem fra Oslo VO Rosenhof. 

Hun var opptatt av å få frem at frivillige organisasjoner har spisskompetanse på sine felt, og at deres besøk og perspektiver skaper viktig variasjon i undervisningen. Både didaktisk og metodisk.  

Rektor Almqvist brukte lignende ord som Seglem for å oppsummere dagen: 

- «Struktur» er ordet jeg sitter igjen med i dag. Som rektor må man sikre et likeverdig tilbud. Alle deltakerne må få kompetanse om frivillige organisasjoner. Slik kan vi bidra til at de finner sin plass i frivilligheten som aktive deltakere eller frivillige.  

Noen strukturer er allerede på plass. Frivillighet Norge har et samarbeid med Voksenopplæringen, som blant annet handler om utviklingen av en samleside med undervisningsmateriell om frivillighet. Målet er å motivere deltakerne til å bli frivillige i en organisasjon, da det har en egen verdi å få mulighet for å ta på seg oppgaver og ansvar, i tillegg til det å delta i aktiviteter.   

Bruk materiellet i undervisningen for å:


1. Fortelle voksne innvandrere om frivilligheten i Norge.

2. Vise hvordan de kan bli med i en frivillig organisasjon.

3. Vise hvordan de kan få barn inn i en fritidsaktivitet.

Trykk her for å komme til undervisningsmateriellet!

3. Inkludering er å tørre å ta en sjanse på noen

- Vi må tørre å ta en sjanse på folk, sa frivillighetsspesialist Morten Bruun fra Oslo VO Rosenhof.

Det mener han er inkludering i praksis. Gjennom sitt prosjekt «Støttet frivillighet» hos Voksenopplæringen har han undersøkt måter å få med flere voksne innvandrere i frivilligheten. Noe av den største lærdommen han sitter igjen med er hvor stort behovet egentlig er for muntlig språkpraksis, og hvordan frivillige organisasjoner kan bidra med dette.  

- Jeg har aldri møtt en person fra utlandet som sier det er lett å bli kjent med nordmenn. Vi er spesielt vanskelige å komme i kontakt med. Vi må ta inn over oss hvor stort behov innvandrere egentlig har for å øve på norsk - og hvor utrolig viktig det er å kunne norsk for å leve gode liv i Norge.  

I gruppediskusjoner kom flere inn på begrepet «bestillerkompetanse», og behovet for dette . Det ble beskrevet som en kompetanse til å kontakte frivilligheten på en måte som gjør at de vil komme og bidra med innlegg og besøk som er relevant for læreplaner hos voksenopplæringen.

Det finnes over 100.000 lag og foreninger i Norge, og alle forskjellige. Strukturer og kompetanse kan selvsagt være til hjelp, men systemene må ikke bli så omstendelige at de kommer i veien for reelt samarbeid, påpekte Holmin i sin avslutning:

- Alt kan nok ikke løses med en spesifikk bestilling. Jeg sier la oss ta sjansen likevel, og sette pris på den kompetansen frivillige organisasjoner har. Og gjennom god dialog i forkant blir det nok gode møter! 

Erfarings- og innspillseminar:  Her ser du noen av de som deltok på seminaret. Med skjerf i midten sitter Amer som du kan lese om under overskriften “6. - Mange nordmenn er for snille”. Foto: Frivillighet Norge

Trykk på pilene til venstre for overskriftene under for å lese mer fra seminaret:

  • På seminaret fortale Oslo Røde Kors om en egen samarbeidsavtale de har med Voksenopplæringen på Rosenhof. Den langsiktige intensjonen med avtalen er at flere av deltakerne i voksenopplæringen blir frivillige i Røde Kors sine tilbud. Det ble kommentert fra flere at dette var en fin visjon.  

    - Livet er mer enn arbeid. Det er mange innvandrere som er i jobb, men ikke har mye å gå til utenom det, kommenterte noen.  

    Å være frivillig gir mange en ekstra mening til livet. Livet handler også om å leve gode liv som seg selv. Det kan frivilligheten bidra til sa Joseph Mardelli fra Skeiv Verden. Han ble selv vervet til Skeiv Verden gjennom Voksenopplæringen da han kom til Norge, og har også møtt flere som har funnet Skeiv Verden via voksenopplæringen. Det kan for noen være livsviktige felleskap å finne frem til.  

    - Jeg tror temaet om kjønns- og seksualitetsmangfold for noen kan oppleves som «vestlig propaganda». Men når Voksenopplæringen inviterer inn meg til å fortelle om det, som er en syrisk homofil mann, så tror jeg det blir mer gjenkjennbart for mange. Vi kan snakke sammen om temaer som diskriminering og forskjellsbehandling på måter som gjør at de kjenner seg igjen, fortalte han.  

    I løpet av dagen ble det også nevnt et rørende eksempel om en dame fra Ukraina, som fant et trygt felleskap gjennom en frivillig organisasjon. Hun gikk fra å først være en stille deltaker, til nå å være en flott ressurs som frivillig. Nå er hun en trygghet for de nye deltakerne som kommer inn, og har en særegen kompetanse både når det kommer til bakgrunn og språkkunnskap.   

  • Morten Bruun fra Oslo VO Rosenhof nevnte en kjent problemstilling for mange voksne innvandrere som er i språktrening.  “Jeg kjenner ingen å snakke norsk med, men jeg blir ikke kjent med noen fordi jeg ikke snakker norsk”, uttrykker de ofte til han.  

    Bruun beskrev dette som en ond sirkel. Her kan frivillige organisasjoner bidra. De kan ta imot nye deltakere og frivillige i sine organisasjoner, og tilrettelegge for at de kan være med å bidra også når de ikke snakker norsk. 

    Men skal elevene ta skrittet å møte opp på en språkkafe eller annen aktivitet hos en frivillig organisasjon, må én ting på plass først, mente Bruun.   

    - Det må gjøres relevant for eleven. Vi kan ikke forutsette at elever vet hva frivillighet er, eller hvordan det henger sammen med demokrati. Vi må hjelpe dem med å finne egne personlige grunner til å ville øve på norsk først. Etter de har funnet sin motivasjon, kan vi fortelle dem om frivilligheten og anbefale dem å øve på norsk der, sa han.

  • I løpet av dagen ble mulighet til å stille spørsmål til Amer. Han kommer opprinnelig fra Syria, og har snart bodd i Norge i 2 år.  Amer har funnet et felleskap gjennom å være frivillig i Norsk Folkehjelp takket være info og veiledning gjennom Morten og Voksenopplæringen. 

    Gjennom å delta i frivilligheten forteller Amer at han har fått muligheten til å bygge nettverk, øve på norsk, utvikle personlige ferdigheter - og bidra til samfunne.

    - Da jeg kom til Norge tenkte jeg to ting var viktig: Språk og jobb. I dag er jeg frivillig to ganger i uka, og har fått mye igjen for det. Jeg har lært mye, og håper å være en positiv del av samfunnet. Jeg gir råd til alle som er nye som meg om at de må gjøre ting for å lære seg språket. Språket er nøkkelen til mye, sa han.  

    Videre kom han med et perspektiv på hans møte med nordmenn som både satt i gang latter og tanker i rommet:   

    - Mange nordmenn er for snille. Hvis jeg uttaler noe feil, så retter de meg ikke. Det er ikke bra, da lærer jeg jo ikke!  

    Frivillighet Norge oppfordrer organisasjoner til å snakke med voksne innvandrere som er deltakere/frivillige om deres mål. Er de der for å være sosiale, eller for å øve på norsken? Vil de rettes på hvis de uttaler noe feil? Her gjelder det å bli kjent med den enkeltes motivasjon og ønsker!  

Tekst og foto: Marie Øvrum (oktober 2024)