Å slå ut i full blomst

Faridah Nabaggala er grunnlegger og leder i Abloom.

Etter Faridah Nabaggala fikk en sønn med funksjonsnedsettelser, oppdaget hun at det var at skrikende behov for møteplasser rettet mot minoritetsspråkelige med funksjonsnedsettelser. Dette vil hun gjøre noe med. 

«Abloom»

Det finnes ingen grenser for hvilken form frivillig arbeid kan ha, og organisasjonen Abloom er et ledende eksempel på det. Frivillig arbeid utøves blant annet gjennom en filmfestival, og ved å være en synlig stemme i samfunnsdebatten. Filmene som presenteres har fokus på barn, og unge med funksjonsnedsettelser. Faridah har alltid hatt et brennende engasjement for integreringsarbeid, og jobbet i en årrekke med Tøyenløftet. Ved å være den aktive frontfiguren som hun er, fikk hun til et samarbeid med Oslo Universitetssykehus i 2012, og med det kunne ideen hennes om en møteplass settes ut i livet. 

– Fagpersoner var klar over hvilke utfordringer minoritetsspråkelige med funksjonsnedsettelser har. De satt med den faglig kompetanse, men visste ikke hvordan de skulle nå ut til denne målgruppen. Jeg tenkte hvordan jeg kan invitere mennesker til en møteplass, uavhengig av bakgrunn. Løsningen ble film, og alle er jo glad i film, sier hun smilende. 

Opprinnelig het filmfestivalen «Handy», men de endret det raskt til «Abloom». Navnet Abloom kommer fra et engelsk uttrykk som betyr å slå ut i full blomst. Faridah forteller at navnet på organisasjonen skulle gjenspeile konseptet. De ønsket at folk skulle blomstre, nettopp fordi minoritetsspråklige med funksjonsnedsettelser opplever mye stigma, og tabuer. 

 Abloom bryte tabuer 

Abloom jobber aktivt med å bryte tabuer om funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn. Dette arbeidet kommer til uttrykk ved å «empower» pårørende, og få de til å endre synet på hva det egentlig vil si å ha et funksjonshemmet barn. 

– I arbeidet med å fjerne tabuer, har jeg brukt mye av meg selv. Jeg har møtt foreldre som har trodd at Gud har straffet dem. De har derimot endret denne tanken etter å ha vært med oss en stund, og bygget opp selvtilliten. På filmfestivalen ser de flere foreldre i samme situasjon som dem. Og ser at de åpent tør å snakke om det ha et funksjonshemmet barn. De blir rett og slett empowered, sier Faridah engasjert.

Faridah er tydelig å på at sønnen hennes på ingen måte er en straff, men tvert imot den største velsignelsen hun kunne ha fått. Hun kunne aldri ha tenkt seg og byttet ut det livet hun har i dag. Ved å ha en sønn med funksjonsnedsettelser har hun fått verdifull kunnskap, samt muligheten til å møte mange mennesker. 

Tørre å satse 

Faridah er klar på at uten de frivillige sin innsats, hadde de ikke klart å være der de er i dag. Det tok nemlig noen år før de fikk faste midler. Hun legger vekt på at man må tørre å satse på det man tror på, og at et budsjett ikke skal sette en stopper for det en ønsker å oppnå. 

– Frivillig arbeid skal ikke handle om penger. Det skal handle om engasjementet. Alle stegene du tar gjenspeiler hvor mye du tror på det du gjør. Og man skal ikke være redd for å ta imot kritikk. Det er jo slik man lærer, legger hun til. 

Det å satse høyt er noe Farida definitivt gjør. I 2018 startet Abloom prosjektet «funksjonsnedsettelser- ikke en gudommelig straff». Formålet med prosjektet var å utarbeide en felleserklæring som tydeliggjør at, det å få et funksjonshemmet barn ikke var en straff fra Gud. Felleserklæringen skal legge til rette for at trossamfunn åpent kan snakke om denne tematikken. Flere aktører som utviklingsministeren, og ulike trossamfunn har signert felleserklæringen.  Arbeidet var derimot enklere sagt enn gjort.

– I begynnelsen prøvde medarbeiderne mine å ringe og sende mail til trossamfunnene, men de fikk aldri svar. Jeg tok saken i mine egne hender, og banket på dørene deres. Jeg spurte rett ut hvorfor funksjonshemmede ikke hadde vært velkomne hos dem. De ble etter hvert med på å signere felleserklæringen. Vi var der for å spre kunnskap om målgruppen. Møteplasser som kirke, og moskeer skal være for alle, og ikke kun for funksjonsfriske, sier Farida. 

Felleserklæringen har ikke bare blitt anerkjent av aktører i Norge, men den har spredd seg ut i den store verden. Faridah forteller at felleserklæringen har til og med nådd paven.

Bli sett, hørt, og verdsatt

Det er ikke til å legge skjul på at personer med funksjonsnedsettelser, blir sett på med andre øyne.  Faridah forteller at kunnskap, og synlige rollemodeller kan bidra til å endre slike holdninger. 

– Jeg kan ikke klandre dem, mange sitter ikke med kompetanse om funksjonshemmede. De er redde. Derfor holder det ikke å sende en epost, man må snakke med mennesker. Det er først når jeg kommer i direkte kontakt med folk at de begynner å få mer forståelse, sier hun. 

I november i år har Abloom 10-årsdag, og temaet for filmfestivalen er, «funksjonsnedsettelse: Ingen straff, men en velsignelse». De skal dermed avslutte prosjektet, «funksjonsnedsettelse- ikke en gudommelig straff fra Gud». Prosjektet tar en ende, men Abloom skal fortsette å bryte tabuer, og oppnå Faridah sin visjon. Hun har et mål om at alle barn uavhengig av bakgrunn, skal bli sett, hørt, og verdsatt.  

Tre kjappe tips til organisasjonsutvikling, med inspirasjon fra Abloom 

1. Møt målgruppen ansikt til ansikt 

– For å nå ut til de man ønsker, bør en møte målgruppen ansikt til ansikt. Det er enklere å få fram budskapet ved å være en synlig aktør  

2. Ikke la budsjettet styre motivasjon 

– Det å drive en frivillig organisasjon kan være krevende, da en er avhengig av midler for finansiering. Fokuset bør alltid ligge på engasjementet for målgruppen. På et eller annet tidspunkt vil man få igjen for alt det harde arbeidet en legger til grunn. 

3. Ha høye ambisjoner

– Store mål kan lede til store endringer i samfunnet. Ved å ha høye ambisjoner, utvikles organisasjonen, og en får nådd mange mennesker. 

Tekst: Helei Ahmadi, november 2021
Foto: Abloom