Organisasjoner må gjøre mer enn å servere internasjonal mat

Det mener generalsekretær for Framfylkingen, Tonje Tovik. Les hennes tips for å bli en mer inkluderende organisasjon.

- Jeg er jo et b-menneske, ler Tonje Tovik, som stiller opp til intervju lenge før det har blitt lyst.

Framfylkingen er LOs barne- og familieorganisasjon fra 1934, den gangen delvis som et alternativ for arbeiderklassebarn til speiderbevegelsen. De siste årene er de en “barnepolitisk organisasjon” med fokus på barns rettigheter - og inkludering.

- Vi har bursdag 20. november, samme dag som FNs barnekonvensjon, smiler Tonje, som har jobbet aktivt for å ta tilbake barn- og oppvekstpolitikk på landsmøtet i Framfylkingen.

- Barna bør være med på å bestemme. Vi bør ta tilbake det formelle for å ta barn på alvor. De får voksne til å tenke annerledes og mindre komplisert.

Tovik har latt seg inspirere av unges klimaengasjement, og mener at å lytte til barn er helt nødvendig for å lykkes med inkludering. Derfor skal vi arrangere barnas eget landsmøte i 2020.

Lettere sagt enn gjort

.- Hva skal vi kjempe for? Barna sier miljø. Det handler jo også om fremtiden, om trygghet, og om fattigdom. Vi må lære, ikke bare lytte.

Dette går også igjen i hennes arbeid for en mer inkluderende frivillighet.

- Vi må være bevisst på hvilken organisasjon vi skal være for andre. Derfor har vi valgt å ha som visjon å være trygg, inkluderende og åpen. Da må man sette handling bak ordene, og huske at det alltid vil være noen som er redd for endringer.

Generalsekretæren påpeker at å jobbe aktivt med inkludering kan være ekstra vanskelig for organisasjoner, som ofte har et klart mål og en lang tradisjon.

- Frivilligheten tar mange former og ofte er det enkeltpersonene, ildsjelene, som bærer alt. Nye tanker kan være slitsomt hvis man har for mye å gjøre og organisasjonen eller lokallaget er under press.

- Mange tenker ikke over det. Vi er jo åpne vi? Alle er velkommen, tenker de, og setter i gang tiltak som kanskje ikke fungerer, legger hun til.

Tovik trekker frem et typisk eksempel: Åpen dag med internasjonal mat.

- Det så vi mye av på 80-tallet, da jobbet jeg på en fritidsklubb på Ammerud. Det var jo også en annen tid, hvor man snakket om integrering, ikke inkludering.

Men hun har også nok av gode historier.

- For et par år siden traff vi en fyr som deltok på sommerleir for familier som vi arrangerer med Fagforbundet. Han hadde lyst og ressurser til bidra selv. Sammen med noen nære venner satte han i gang et nytt lokallag i Åsane utenfor Bergen. Aktiviteten der fortsetter å vokse, sier hun og smiler.

I Kongsvinger har det i flere år vært et samarbeid mellom Framfylkingen i Hedmark, Solidaritetsungdommen og frivillighetssentralen om et arrangement de kaller 'Familietreffen'. Dette et åpent tilbud for alle og var i utgangspunktet ment som et integreringstiltak for flyktninger. Målet var å kjent med lokalbefolkning og få nye venner. I dag er de tidligere 'flyktningene' selv med å arrangere åpne familietreff for lokalmiljøet.

- Det er på åpne og litt organiserte arenaer vi møtes og får nettverk Skal du invitere til fest, må du ikke bare ha mat og drikke. Du må også ha aktiviteter, mener generalsekretæren.

Vi må ikke være redde for å spørre

Framfylkingen har man hatt utfordringer med mangfoldighet på lik linje som i andre - organisasjoner, men vi opplever at det har løsnet de senere årene.

- Vi har fremdeles har en vei å gå internt i organisasjonen. Det er et kontinuerlig arbeid med å jobbe med egne holdninger. Man må vise hva man kommer til og skape nye rom, si velkommen.

Tovik trekker frem at de fleste har noe de vil bidra med.

- Uansett hvilken minoritet eller gruppe vi snakker om, må vi tenke på hva de kan bidra med. Vi skal ikke gi hjelp, men derimot åpne for deltakelse. Det er nøkkelord for inkludering.

Det handler om at vi også må møte de som kommer, ikke bare omvendt.

- Vi må huske at alle har ulik bagasje, påpeker hun, og trekker frem at Inkludering på topp er en god arena for å endre holdninger hos styret i organisasjoner.

Tonjes fem tips til inkluderingsarbeidet:

1. Gi plass. Inkludering er ikke ensartet. Alle mennesker har behov for å bli inkludert, jeg også. Jeg må vite at det er plass til meg.

2. Ta imot tilbud. Er det noen som har en idé? Som ønsker å gjøre noe? Vi må oppmuntre folk til å bidra. Det gir motivasjon. Let opp hva folk vil og har lyst til å bidra med.

3. Aktiv rekruttering. Mange får ikke mulighet til å delta i aktiviteter, for eksempel på grunn av dårlig økonomi. Hvor er det behov? Organisasjoner bør stille opp og lage aktiviteter til de som trenger det, og få de med.

4. Ung deltakelse. Få med de yngste. Se på egen organisasjon: Har barn og unge makt? Får de delta i viktige beslutninger?

5. Samarbeid med andre. Slik blir organisasjonen og tilbudet bedre. Ta sjanser! Våg å se nye muligheter der du ikke trodde de fantes.

Tekst og foto: Anine Dedekam Moldskred, desember 2019.