-Når mangfoldet mangler, sliter vi

Prosjektleder Hanne Johnsrud Fjellheim i Unge funksjonshemmede.

Slik innledet assisterende generalsekretær i Frivillighet Norge, Ida Marie Holmin, Den store møteplassen. Her diskuterte et titalls organisasjoner hvordan frivilligheten kan forbedre arbeidet for inkludering og mot hverdagsdiskriminering.

Den store møteplassen var en konferanse i regi av Frivillighet Norge, og fant sted 20. september på Legenes Hus i Oslo.


Må være forankret i hele organisasjon

Prosjektleder i JM Norway, Asha Abdullahi, åpnet med å vise hvordan de har utviklet et krasjkurs i normkreativitet.

– Det handler om å se utenfor de vanlige normene ved ikke bare å «tolerere» normbryterne, men heller mulighetene for å gjøre ting på andre måter for økt inkludering. Slik kan man utfordre normene og utvide og reetablere normene, forklarte hun.

Organisasjonsrådgiver i Skeiv Verden, Laura Franco, presenterte sine «9 guidelines» som er utviklet basert på medlemmenes behov.

– Vi må jobbe med safe space hele tiden. Vi kan ikke si at vi har laget regler og så er det gjort. Det må jobbes med hver dag, sa Franco.

Økt kunnskap for å bygge ned barrierer var et budskap som ble gjentatt hos flere av innlederne, inkludert Hanne Johnsrud Fjellheim i Unge funksjonshemmede.

– Det er klisje, men medlemmene er det viktigste verktøyet. Det er de som foreslår hvilke tiltak vi kan gjøre. Vi må spre budskapet: Si fra når du ser det, si fra når du hører det, si fra når du føler at urett er begått, sa rådgiver i Norsk Folkehjelp, Atia Ijaz.

Rådgiver i Minotenk, Philip Rynning Coker.

Vi må alle korrigere oss selv

Etter presentasjonene utfordret Philip Rynning Coker fra Minotenk konferansens deltakere. Han kommenterte inkludering generelt og verktøyene som ble presentert.

– Mange minoriteter tenker at deres identitet er å være feminist og antirasist. Men vi må alle gå i oss selv: det handler om holdninger, sa Coker.

Det gjelder også organisasjoner, mener han.

– Det hjelper ikke å ha handlingsplaner og kulepunkter fra styret om ikke medlemmene i organisasjonen ønsker å inkludere. Det kommer innenfra, la han til.

Coker påpekte at det er ikke så lett å oppfatte slike holdninger i offentligheten, at de ofte kommer frem uten dårlige intensjoner. Coker viste til danskenes uttrykk: «Hyggerasisme» – som er å for eksempel snakke med sin partner om slike holdninger hjemme, over et glass vin, men ikke på arbeidsplassen.

– Holdninger påvirker hvordan du møter mennesker uavhengig av intensjon. Hvorfor tenker vi som vi gjør? Det hjelper ikke at organisasjoner har en satsing om du ikke lytter og ikke har intensjonene, kom det tydelig fra Coker.

Andre momenter Coker trakk frem var viktigheten av å være tålmodig i inkluderingsarbeidet, da det kan ta tid å trygge nye medlemmer, for eksempel. I tillegg kan det å se ressurser i andre mennesker som ikke er som en selv, ta tid.

Hva er diskriminering?

I et slikt arbeid må vi selvsagt også være enig om premisset, påpekte han.

– Er det ekskludering av andre enn det normative? Det er lett å individualisere diskrimineringen;at mange samtaler spores av fordi man er uenig i premissene.

Coker viste også til hvordan arbeidslivet har en jobb å gjøre.

– Jeg tror arbeidsgivere vektlegger det «å passe inn» i for stor grad, fordi de tenker vi gir den beste arbeidsplassen? Vi må se bak det tilsynelatende åpenbare – hvilke ting forener oss, og fokusere på det.Når du møter mennesker som ikke ligner deg selv har du mulighet til å se verden på en annen måte – og det er berikende.

Han avsluttet med følgende oppfordring:

– Vi må senke tempoet og tenke: hva kan vi gjøre? La oss korrigere oss selv.



Tekst: Anine Dedekam Moldskred (september 2023)
Foto: CF Salicath/Frivillighet Norge