TEMA:
BIDRAR FRIVILLIGE ORGANISASJONER TIL MANGFOLD I ARBEIDSLIVET?

Inkludering på topp hadde debatt på Arendalsuka i Frivillighetsteltet 15. august.

Se opptak av arrangementet her

Medvirkende:

  • Jon Rogstad, Forsker, NOVA, OsloMet

  • Atia Ijaz, Rådgiver, Rik på Mangfold, Norsk Folkehjelp

  • Gro Holstad, Generalsekretær, Naturvernforbundet

  • Kjell Erik Ullman Øie, Avdelingsdirektør, styreleder, Stiftelsen Kirkens bymisjon, Frivillighet Norge

  • Umar Ashraf, Rådgiver, Sannum & Bergestuen

I et flerkulturelt land som Norge er det viktig at like muligheter i arbeidslivet ikke koker bort i intensjonene. Kan frivillige organisasjoner være med på å endre dette?

Frivillig sektor er en av de viktigste sektorene i arbeids- og samfunnslivet. Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89 000 årsverk. Kartlegginger Frivillighet Norge har gjort viser at det er langt til målstreken før ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner kan sies å representere befolkningen.

Taper frivilligheten i konkurransen om mangfoldet? 15. august arrangerte vi en samtale på Arendalsuka der vi så nærmere på oss selv og hvordan vi kan bli et godt eksempel for resten av arbeidslivet. 

Inkludering på topp

Ida Marie Holmin fortalte at arrangementet er en del av programmet Inkludering på topp. Det har som mål å øke mangfoldet i ledelsen og blant ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner. Inkludering på topp inneholder blant annet arbeidsverktøy for å jobbe strategisk med å utvikle mangfoldige organisasjoner.

– Forskning viser at rasisme og diskriminering er en utfordring i norsk arbeidsliv, sa Holmin. Frivillighet Norges årsmøte har vedtatt Mangfoldsplakaten, som frivillige organisasjoner kan signere.

Gjennom verktøyene kan organisasjoner se hva de lykkes med, hvor deres hindringer ligger og bli bevisst anledningene de har for å sette i gang tiltak for å nå målet om mer mangfold. 

Inkludering på topp har over flere år kartlagt andelen av personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styret og sekretariat i medlemsorganisasjonene våre.

Den siste kartleggingen ble gjort i august 2023. I kategorien store organisasjoner var andelen med minoritetsbakgrunn i styrene gjennomsnittlig 5,7 prosent, og 5,3 prosent for sekretariatene. I små og mellomstore organisasjoner var gjennomsnittet 6,9 prosent for styrene og 7,1 for sekretariatene. Andelen med minoritetsbakgrunn er vesentlig høyere i ungdomsorganisasjoner, her var tallene 16,5 prosent for andelen i styrer og 15,7 i sekretariatene.

– Frivillig sektor speiler ikke befolkningen, sa Holmin: Vi ser at det går fremover, men det er ennå langt til målstreken før ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner kan sies å representere befolkningen.

Særlig i lys av at de fleste organisasjoner har sine sekretariater i Oslo, der innvandrere utgjør over 33 prosent av befolkningen - altså et rikt mangfold å rekruttere fra.

– Det utfordrer verdien vår om at alle skal få delta, og det utfordrer evnen vår til å konkurrere om de beste ressursene i hele befolkningen.

– Egalitet er en utfordring for å anerkjenne forskjeller

Jon Rogstad, forsker 1 ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, presenterte sin forskning på temaer som arbeidslivsdiskriminering og mangfold på arbeidsplassen.

Rogstad viste til forskning som viser at det fortsatt er en lang vei å gå for å få et mangfoldig arbeidsliv.

Rogstad hevdet at mangfold et begrep som det er lite reflektert over. Ifølge Rogstad handler mangfold om to ting: Det handler om representasjon og å få rollemodeller. Dette er numerisk og slipper folk til. Det andre er at mangfold handler om hva vi er villige til å gjøre annerledes, og få fordeler av det.

– Kanskje man må gjøre frivilligheten på en litt annen måte for at den skal oppleves som meningsfull og relevant – det er den interessante utfordringen

Dilemmaet i integreringsarbeidet er ifølge Rogstad at retten til å være forskjellig og retten til likhet ikke nødvendigvis går sammen

– Egalitet er et fantastisk ideal i Norge, men også en utfordring for anerkjennelse av forskjell, sa Rogstad, og viste til at det norske arbeidslivet er godt trenet i kompromisser, å møtes på midten. Mangfoldsarbeidet krever en annen tilnærming, hevdet Rogstad. Forskere har sendt ut falske søknader til arbeidsgivere, og de fant tung diskriminering. Arbeidsgivere mener selv de gjør en god jobb, men likevel blir det systematiske forskjeller.

Rogstad spurte deltakerne på arrangementet: “Hvordan kan det ha seg at man ikke tar den beste kompetansen i bruk?” Hans hypotese var at det handler vel så mye om at arbeidsgivere ønsker ansatte som kan passe inn. Og at man bruker magefølelsen for hvem av kandidatene det er, fordi man ønsker å unngå en feilansettelse. 

– Arbeidsgivere har en selvtillit på magefølelsen som er hinsides. Er frivilligheten annerledes? Sannsynligvis ikke.

– Vi må våge å ta de vonde samtalene

Atia Ijaz, rådgiver i Norsk Folkehjelp, startet med å si det Norsk Folkehjelp gjentar et par ganger i året: “Folk forandrer verden”. Hun fortalte om Folkehjelpas ulike metoder for å jobbe for inkludering og mangfold, og understreket at “vi jobber med og ikke for mennesker”.

I tillegg til prosjekter i andre deler av verden, jobber Norsk Folkehjelp også med “Rik på mangfold”; et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp, LO og fagforbundene. Samarbeidet kom etter et ønske fra en LO-kongress, og det er stort behov for mangfoldsarbeid også i fagbevegelsen. Samarbeidet fungerer som et nettverk, hvor man jobber med erfaringsutveksling og fokus på å fremme ulike stemmer som vanligvis ikke kommer frem i ytringsrommet.

– Vi er gode på perspektivøvelser, sa Ijaz.

Ifølge Ijaz handler

- “mangfold … om tilhørighet og inkludering, å skape rom hvor det er trygt å være seg selv, og kunne si det man mener og bruke de ressursene man har.”

Klarer man å skape det, så vil folk bli. Ijaz oppfordret til å se på organisasjonens kultur, hvordan blir man møtt og hvor lyttende er man. Et smil og et “hei” kan være fint, og ikke være redd for å snakke om vonde temaer. Blant annet må vi være åpne på at hvis nye kommer inn i et styre, så må noen ut – er vi redde for å miste egne posisjoner?

– Vi må ha klarspråk slik at vi lettere får folk inn

Gro Holstad, generalsekretær i Naturvernforbundet, fortalte at organisasjonen på landsmøtet 2022 vedtok et ambisiøst program for å bli mer inkluderenede og mer mangfoldig. 

– Vi skal representere hele befolkningen, sa Holstad, og spurte: Hva er mangfold? Vi får andre meninger, annen kompetanse, annen jobbmetodikk og blir mer i takt med samfunnet som vi skal jobbe i.

Holstad sa at Naturvernforbundet var i gang med en organisasjonsutviklingsprosess for å endre holdninger og vite hvor bra mangfoldet er: 

– Vi må ha en organisasjon som er villig til å ta imot den kompetansen som mangfoldet gir, og vi trenger en større og bredere organisasjon enn det vi er i dag. Holstad stilte spørsmål ved hvordan møter man nye mennesker i døren eller på et arrangement, og fortalte at klart språk er viktig opplæring for sekretariatet og tillitsvalgtsapparatet: 

– Vi er helt rå på høringer og tekniske uttrykk. Vi må ha klarspråk slik at vi lettere får folk inn.

– Mangfold er vanskelig, men ikke umulig

Kjell Erik Ullmann Øie, avdelingsleder i Stiftelsen Kirkens bymisjon i Oslo og styreleder i Frivillighet Norge, sa selv at han holdt mer en appell enn et innlegg:

– Mangfold er vanskelig – men ikke umulig. Dette krever hardt arbeid, forankring i ledelse, og dedikerte ressurser. Du må ha en positiv inngang til begrepet mangfold. Vi må bare passe på at begrepet ikke blir brukt ironisk som “fargerikt fellesskap” eller “våre nye landsmenn.”

Kirkens bymisjon oppdaget at mange av de ansatte på sykehus ble utsatt for rasisme, blant annet demente som sa stygge ord. Samtidig var holdningen at dette måtte de tåle. De ble dermed bærende på dette alene.

Det er hav av folk med minoritetsbakgrunn som har kompetanse vi trenger, men samtidig advarte Øie mot å bruke de ansatte som “gisler” og ansatt for å representere mangfold. Vi har talentene, de er her, vi må ikke kaste de bort, bare fordi vi er redde for at de ikke passer inn akkurat nå.

Til slutt viste Øie til Frivillighet Norges mangfoldsplakat som kan brukes til å jobbe med endring, og at vi må være oppmerksomme på hva slags språk og visuelle uttrykk vi bruker.