TEMA: SPRÅK, REPRESENTASJON OG KOMMUNIKASJON 

Samlingen 9.11.2023 hadde følgende innlegg: 

• Innlegg 1. Måling av mangfold 

• Innlegg 2. Arbeidsverktøy for Inkludering på topp 

• Innlegg 3. Inkluderende språk 

• Innlegg 4. Panelsamtale om mangfold og representasjon 

• Innlegg 5. Mangfoldig kommunikasjon 

Dagen startet med speeddate for at deltakerne skulle få mulighet til å knytte kontakt og utveksle refleksjoneer og erfaringer. Konferansier for dagen var Selma Benmalek programkonsulent ved Seksjon for formidlingsprogrammer ved Deichman. Hun ledet oss igjennom programmet. 

Innlegg 1. Måling av mangfold 

Med Helga Aune, partner og advokat og Inger Eline Romundgard, manager i EY.

I 2020 ble det innført en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillings- og diskrimineringsloven. 

EY belyste hva denne endringen fra 2020, betyr samt hvordan man generelt kan jobbe systematisk, aktivt og målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. 

– Aktivitetsplikten er en lovbestemmelse. Det viktitgste er ikke hva som er etisk riktig og riktig holdning. Det er ikke lenger et spørsmål om hva du syns, men dette handler om hva du skal gjøre sier Helga Aune. 

EY presenterte sine verktøy, en app, for hvordan man kan visualisere hvor mange tiltak og aktiviteter som er gjort for å sikre at man har og gjennommfører inkluderingstiltak. 

– Det er flere tiltak man kan gjøre for fokus på mangfold. Dere kan se igjennom nettsider, ha tilrettelagte lokaler og gode tiltak som skal gjøre det mer inkluderende og lettere å føle tilhørighet i deres organisasjoner. Jussen er ellers strengere nå på hva vi kan telle, sier Inger Eline Romundgard, manager, i EY. 

Forsterkingen av lovverket fører til at arbeidsgivere hos bedrifter plikter å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder ikke bare kjønnslikestilling men alle de 15 diskriminergsgrunnlagene oppstilt i likestillings- og diskrimineringsloven. (https://lovdata.no/dokument/SPHPM/pm-2020-12). Det skal gjøres rede for i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. 

Innlegg 2. Arbeidsverktøy for Inkludering på topp 

Med Nasrin Naimy, rådgiver i Frivillighet Norge. 

Selv om mange frivillige organisasjoner lykkes når det gjelder å øke mangfoldet blant deltakere og frivillige, ser vi fortsatt lite mangfold på toppen i organisasjonene. 

– Det er et ansvar hos ledere og tillitsvalgte at organisasjonen speiler befolkningen og kommuniserer hvem man er og hvilken retning organisasjonen ønsker å utvikle seg, både språklig, i bilder og gjennom representasjon i organisasjonen, sier Nasrin Naimy. 

Frivillighet Norge har utviklet arbeidsverktøy for strategisk organisasjonsutvikling og mangfoldsledelse, anbefaler Knekk inkluderingskoden som en viktig ressursbank. 

Innlegg 3. Inkluderende språk  

Med Eivind Breilid, prosjektleder i Balansekunstprosjektet. 

Språk er en sentral del av likestillingskamper. Det trengs en kollektiv innsats for å sikre et tryggere og mer likestilt og tilgjengelig samfunn.  

Mangfoldige kolleger, styrer og frivillige grupper oppstår ikke av seg selv. Vi bærer alle på det som kalles biaser eller ubevisste forutantakelser. Så ofte, uten å være bevisst på det, trekkes vi mot personer som ligner på oss selv og som påvirker valgene vi tar. 

Det er viktig å være bevisst dette og å vite at det skjer. For først da kan man lage strategier for å motvirke det. 

– For å senke terskelen for å delta i dette dugnadsarbeidet må det være rom for å trå feil så lenge intensjonene ens er gode. Samtidig må være rom for å gi tilbakemelding når noen trår feil, når det også er på sin plass, understreker Breilid. 

Innlegg 4. Panelsamtale om mangfold og representasjon 

Med Victoria Opheim Galåen, styreleder i UngOrg, Hilde Thoresen, nesteleder i styret i DNT Oslo og omegn og Martin Sletten, fra valgkomiteen i DNT Oslo og omegn. 

Konferansier Selma Benmalek, ledet samtalen om betydningen av mangfold i styrer og valgkomiteer og hvordan man kan jobbe med dette. 

Sletten kunne understreke at DNT i det siste har vært særlig opptatt av å fremme og ta utgangspunkt i hvilken kompetanse vi trenger internt i vårt styre og i vår forening for å få mangfold. Dette har tidligere handlet mye om hvilke tilbud kan man gi de ulike gruppene man ønsker å nå, som for eksempel flerkulturelle, flyktinginger eller andre grupper. 

Det kom flere spørsmål og innspill under panelsamtalen. Noen av spørsmålane var: Hvordan beholder man disse stemmene? Hvordan skal man fortsette med denne rekrutteringen? 

DNT svarte at det handler om å klare å innrømme hva man ikke er så god på og å ta et første steg. DNT gjorde dette for noen år siden.  

– Og det handler ikke om å rekruttere bare for å rekruttere, men at personer føler at de bidrar med noe og blir. Og som EY nevnte, at man ser på for eksempel hvordan man gjennomfører styrmøter og hvordan nye styremedlemmer blir tatt imot.  

UngOrg kunne fortelle at de i den siste tiden har klart å få et mer mangfoldig styre og mener at nøkkelen ligger i mer representasjon. 

– Det handler nok også om å legge inn mer ressurser og å være mer oppsøkende, sa Galåen. 

Alle paneldeltakerne var opptatt av å trekke frem at det å få til og fokusere på en god “onboarding” i rollen sin og god opplæring i oppstarten av ens styreperiode, er en avgjørende og viktig faktor for de nye. 

Innlegg 5. Mangfoldig kommunikasjon 

Med Vidar Singh, Faglig leder og seniorrådgiver i Vi er OSS 

Singh presenterte perspektiver på hvordan organisasjoner kan kommunisere for å øke mangfoldet hos seg. Mangfoldsbyrået Vi er OSS har spisskompetanse innen kommunikasjon og krysskulturell rådgivning. 

– Mangfoldsarbeid er ressurskrevende! Det er ikke noe som kommer av seg selv. 

Singh snakket om hvor viktig det er å finne og skape kreative løsninger som kanskje bryter med dominerende kultur, men som skaper og ser på det som er felles kommunikasjonsgrunn. 

For mangfoldsbyrået til Singh er strategiarbeid veldig viktig. Det er viktig å hente inn innsikt. Man har sett mye dårlig og svak innsikt rundt spesielt innvandrerbefolkningen. En del av arbeidet har vært å utarbeide samtaleguider og fokusere på kvalitative former for undersøkelser. Det har vært viktig å ha fokus på trygghet i samtalen og å bruke tid. Hver samtale varer minst 1,5 timer og de møter gjerne folkene de skal snakke med der de er. 

Singh understreker at det er viktig å fortelle historier som målgruppen faktisk både kjenner seg igjen i og bryr seg om. Dette må ikke bare kommunikasjonsmedarbeideren har fokus på, det er like mye en lederoppgave. 

Bildebruk og representasjon har stor betydning i kommmunikasjon. Dette må vi være bevisst. Men gjør det ordentlig! 

– Slutt å bruke karikerte, upersonlige bilder fra internasjonale bildebanker. Vis ekte mangfold fra frivilligheten!