Inkluderende språk 

Hvordan vi snakker om organisasjonen vår og de vi vil nå har stor betydning for hvem som opplever å være velkommen. Dette er viktig når vi skal rekruttere nye frivillige, medlemmer eller deltagere, gjennomføre aktiviteter og fronte våre saker. Hvilke ord vi bruker kan ha stor betydning for den eller de som omtales. 

Vi bruker språk til å formidle informasjon og ideer. Men ordene bærer også med seg verdiene og følelsene våre. Språket vårt er derfor ikke nøytralt. Det kan for eksempel avspeile former for diskriminering i et samfunn.

Å inkludere handler om å skape like muligheter på alle samfunnsområder for alle mennesker. Språk bidrar til å skape bestemte oppfatninger av virkeligheten. Når vi for eksempel generaliserer kan det hindre oss i å se den enkeltes ressurser, rettigheter eller ønsker. Det er derfor viktig å være bevisst på å ha en inkluderende og samlende språkbruk.

Når frivillige organisasjoner ønsker å rekruttere og skape aktiviteter for bestemte målgrupper vil vi ofte trenge å sette ord på hvem vi vil nå. Ord som vi og de andre kan være begreper som beskriver nøkterne fakta, men de kan også̊ skape skiller og markere hvem som inkluderes i, eller opplever seg inkludert i vi. I arbeidet for å øke mangfoldet i organisasjonen og gjøre den mer tilgjengelig for flere er det viktig å være bevisst på at noen ord kan skape avstand fremfor å virke inviterende.

Inkluderende ordlister

Gjør dere kjent med hva ordene dere bruker betyr og hvilke signaler de sender Det finnes lister med forklaring på ord og råd om hvilke ord som virker inkluderende og hvilke vi bør unngå. Her har vi valgt ut noen av ordene som er omtalt i NRKs flerkulturelle ordliste (2014) (https://sprak.nrk.no/rettleiing/flerkulturell-ordliste/  

og Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) liste Et inkluderende språk (2007) https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/aid/publikasjoner/veiledninger_og_brosjyrer/2007/veileder_inkluderende_sprak_2007.pdf

Etnisk/ etnisitet

Det er ulike meninger om hvordan dette skal defineres og forklares. Det henviser ofte til nasjonal opprinnelse (selv om det kan finnes ulike etniske grupper innen samme nasjonal- stat), til utseende og hudfarge, til kulturelle tradisjoner og levemåter. Uansett er grensene mellom ulike etniske grupper flytende og endrer seg over tid. Et alternativ er for eksempel å si at hun har foreldre fra Vietnam og er født og oppvokst i Norge. (AID) 

Flerkulturell

Begrepet beskriver mennesker som har bakgrunn fra flere kulturer, for eksempel barn av innvandrere, flyktninger eller foreldre med ulik etnisk bakgrunn. Vær gjerne mer presis: Si hva slags kultur det er snakk om. (NRK) 

Fremmedkulturell, -språklig, -arbeider. Bør ikke brukes.

Disse begrepene er i utgangspunktet negative fordi de brukes til å skape distanse eller å ekskludere. Bruken av «fremmedspråklig» om barn med et annet morsmål enn norsk, skal erstattes av «flerspråklig». Men: «Fremmedspråk» brukes fortsatt om valg av undervisning i språk som tysk, spansk, fransk. (NRK)

Inkludering

Inkludering går ut på å fjerne barrierer for deltakelse og å skape like muligheter på alle samfunnsområder for alle individer og grupper. Det er et bredere begrep enn integrering, og det er derfor mulig å være integrert uten å være inkludert. Man er for eksempel integrert uten å være inkludert dersom man behersker norsk, men ikke får jobbene man kvalifiserer for. (AID)

Minoritet / minoritetsbakgrunn

Begrepet sier noe om at en person tilhører en minoritet i samfunnet. Fordi man både kan tilhøre majoritet og minoritet samtidig – en homofil mann, en jødisk norskfødt kvinne, en kristen vietnameser – bør begrepet ikke brukes alene, men presiseres ved å bruke religiøs minoritet, språklig minoritet eller etnisk minoritet. (AID)

Noen tips til slutt

  • Unngå å generalisere og å bruke ord og uttrykk som oppleves stigmatiserende.

  • Være oppmerksom på ordvalg som skaper skiller.

  • Gi tillitsvalgte, frivillige og ansatte opplæring i inkluderende språk.

 

Lesetips: 

  1. NRKs flerkulturelle ordliste (2014) (https://sprak.nrk.no/rettleiing/flerkulturell-ordliste/  

  2. Arbeids- og inkluderingsdepartementets liste Et inkluderende språk (2007) https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/aid/publikasjoner/veiledninger_og_brosjyrer/2007/veileder_inkluderende_sprak_2007.pdf

  3. Balansekunst side om ikke-diskriminerende språkbruk. Her omtales også veiledere om ikke-diskriminerende omtale av personer med nedsatt funksjonsevne, kjønn og seksualitetsmangfold. https://balansekunstprosjektet.no/nyheter/2019/7/25/ikke-diskriminerende-sprkbruk

  4. Bufdirs Miniguide til inkluderende språk https://bufdir.no/lhbt/Inkluderande_praksis_Tips_og_rad/Miniguide_om_inkluderande_sprak/